Stemningsrapport
"Å, hvordan skal dette gå..." (Fra Karius og Baktus)
Forkjølelse, hostenetter uten god søvn, blad-innlevering OG snart mappedeadline. Ja, hvordan skal dette gå?
Er rammet av et snev (les: hav) av panikk for tiden. Og mens vi snakker om den - tiden - hvor blir den av, egentlig? Plutselig kan dagene telles på én hånd! Den derre 'torsdagen langt uti november' er rett om hjørnet. Kanskje ikke rart det gir seg utslag i skikkelig klissblaut panikk...
De tre oppgavene jeg leverte inn til Elisabeth har kommet i retur, med flotte kommentarer. Nei, ikke sånn å forstå at responsen sa 'flotte' oppgaver, nei, men responsen var flott - til utrolig god hjelp! Klare tilbakemeldinger på hvilke ting jeg har fått tak på og hvilke ting som det må jobbes mer med. Supert!
Så idag har jeg prøvd å ta tak i responsen til reklame-oppgava og jobber med å få til en ny og forhåpentligvis bedre utgave som kan puttes inn i mappa. Jeg ser jo hva jeg sliter mest med; det å integrere faglitteratur på en skikkelig måte. Jeg merker at denne måten å skrive på, krever mye mer erfaring og trening enn jeg kan vise til. Jeg må hele tiden 'svelge' bort følelsen av å være en komplett idiot når det gjelder teori. Jeg gynger på usikker grunn hele tiden, og våger ikke stole på at jeg har forstått hva De Store Hodene tenker og mener. Så jeg slår opp her og slår opp der og blar i den ene artikkelen etter den andre... og det tar tid.
Jeg liker å skrive. Faktisk så liker jeg veldig godt å skrive. Men jeg kjenner at det som får fram skrivegleden i meg, er når jeg kan formidle noe. Og det føler jeg vel egentlig ikke at jeg klarer i oppgavene. Der blir det mer å 'svare' på noe, leve opp til noen krav.
Det er i disse baner jeg tenker når Synopsen med stor S trenger seg fram. Jeg må finne et tema, et fokus, en rød tråd hvor formidling er sentralt. Formidling interesserer meg. Og engasjerer meg. Men hvordan kan jeg eventuelt bruke dette i en synopse?
Formidling - det rommer mye. Det står sentralt i begrepet 'pedagogiske tekster'. Et av kriteriene for å kunne kalle noe en pedagogisk tekst er jo nettopp formidlingstanken, ønsket om (eller behovet for) å formidle kunnskap, innsikt, opplevelser, tanker...
Og hvordan formidler vi? Hva er god formidling? Retorikk er et tema som går igjen i mange av pensumtekstene i denne modulen. Retoriske strategier. Formidling via ord. Formidling via bilder. Utvidet tekstbegrep. Samspillet mellom ord og bilder.
Tilrettelegging. Nok et sentralt begrep i forhold til pedagogiske tekster. Og i forhold til formidling. Hvordan formidler jeg? Hvordan tilpasser jeg budskapet?
Ja, der kommer vel også sjanger inn. Sjangerbevissthet. Hvilken sjanger er mest hensiktsmessig for min formidling av nettopp det bestemte budskapet?
Og mottakerbevissthet. Hvem er modelleseren? Hvem ønsker jeg å nå med min formidling?
Er fortsatt helt i startgropa når det gjelder tanker om synopsen... men greit å boble litt rundt det med jevne mellomrom. Kom gjerne med innspill hvis dere har noen :)
Forkjølelse, hostenetter uten god søvn, blad-innlevering OG snart mappedeadline. Ja, hvordan skal dette gå?
Er rammet av et snev (les: hav) av panikk for tiden. Og mens vi snakker om den - tiden - hvor blir den av, egentlig? Plutselig kan dagene telles på én hånd! Den derre 'torsdagen langt uti november' er rett om hjørnet. Kanskje ikke rart det gir seg utslag i skikkelig klissblaut panikk...
De tre oppgavene jeg leverte inn til Elisabeth har kommet i retur, med flotte kommentarer. Nei, ikke sånn å forstå at responsen sa 'flotte' oppgaver, nei, men responsen var flott - til utrolig god hjelp! Klare tilbakemeldinger på hvilke ting jeg har fått tak på og hvilke ting som det må jobbes mer med. Supert!
Så idag har jeg prøvd å ta tak i responsen til reklame-oppgava og jobber med å få til en ny og forhåpentligvis bedre utgave som kan puttes inn i mappa. Jeg ser jo hva jeg sliter mest med; det å integrere faglitteratur på en skikkelig måte. Jeg merker at denne måten å skrive på, krever mye mer erfaring og trening enn jeg kan vise til. Jeg må hele tiden 'svelge' bort følelsen av å være en komplett idiot når det gjelder teori. Jeg gynger på usikker grunn hele tiden, og våger ikke stole på at jeg har forstått hva De Store Hodene tenker og mener. Så jeg slår opp her og slår opp der og blar i den ene artikkelen etter den andre... og det tar tid.
Jeg liker å skrive. Faktisk så liker jeg veldig godt å skrive. Men jeg kjenner at det som får fram skrivegleden i meg, er når jeg kan formidle noe. Og det føler jeg vel egentlig ikke at jeg klarer i oppgavene. Der blir det mer å 'svare' på noe, leve opp til noen krav.
Det er i disse baner jeg tenker når Synopsen med stor S trenger seg fram. Jeg må finne et tema, et fokus, en rød tråd hvor formidling er sentralt. Formidling interesserer meg. Og engasjerer meg. Men hvordan kan jeg eventuelt bruke dette i en synopse?
Formidling - det rommer mye. Det står sentralt i begrepet 'pedagogiske tekster'. Et av kriteriene for å kunne kalle noe en pedagogisk tekst er jo nettopp formidlingstanken, ønsket om (eller behovet for) å formidle kunnskap, innsikt, opplevelser, tanker...
Og hvordan formidler vi? Hva er god formidling? Retorikk er et tema som går igjen i mange av pensumtekstene i denne modulen. Retoriske strategier. Formidling via ord. Formidling via bilder. Utvidet tekstbegrep. Samspillet mellom ord og bilder.
Tilrettelegging. Nok et sentralt begrep i forhold til pedagogiske tekster. Og i forhold til formidling. Hvordan formidler jeg? Hvordan tilpasser jeg budskapet?
Ja, der kommer vel også sjanger inn. Sjangerbevissthet. Hvilken sjanger er mest hensiktsmessig for min formidling av nettopp det bestemte budskapet?
Og mottakerbevissthet. Hvem er modelleseren? Hvem ønsker jeg å nå med min formidling?
Er fortsatt helt i startgropa når det gjelder tanker om synopsen... men greit å boble litt rundt det med jevne mellomrom. Kom gjerne med innspill hvis dere har noen :)

0 Comments:
Post a Comment
<< Home