Respons på andres oppgaver

Hvem er jeg - lille meg - som tror at jeg har noe lurt å bidra med i vurdering av medstudenters oppgaver? Det skurrer og jeg stritter av motvilje. Jeg syns det er vanskelig nok å skrive mine egne oppgaver - og det føles ikke nettopp enklere å da gå inn i andres oppgaver for å komme med repsons.

Men jeg har prøvd. Og latt Heidi være prøvekaninen min. Og jeg fikk forsåvidt mistanken min bekreftet: Dette er skrekkelig vanskelig!

Men jeg fikk meg også en positiv overraskelse: Jammen tror jeg ikke at jeg lærer utrolig mye av dette!

Underveis mens jeg leste oppgava til Heidi og prøvde å skrive litt på de punktene vi har fått av Elisabeth, jobbet hjernen på høygir. Og gjennom å se på det Heidi hadde skrevet, lå min egen oppgave hele tiden i bakhodet. Var det ting jeg lurte på underveis i Heidis tekst, grublet jeg automatisk også på hvordan jeg selv hadde løst nettopp det... eller på hvorfor jeg ikke hadde tatt med noe om det, men heller noen om noe annet... Det ble en virkelig bevisstgjøring i forhold til min egen oppgave - og spesielt med det i tankene at det er noen andre som skal lese den og forstå den.

Så, Heidi - du er min forsøkskanin, så ta responsen for nettopp det. Og takk for alt du fikk meg til å reflektere over underveis!

Nå er det snart helg. Og jeg skal ta skikkelig helg. Etter en utrolig intensiv oppgaveskrivingsuke trenger hodet å kople ut litt, få noen andre impulser. Så ikveld blir det pizza og konsert med gode venner, lørdag er det kreativt julebord og søndag litt synging og så familiemiddag. Satser på at dette er en god oppskrift på opplading til nok en undervisningsuke :)

Vi sees på mandag!
Ha ei fin helg :)