Flerkulturelle innslag i lærebøker
Dagens undervisningstema var om det flerkulturelle perspektivet i lærebøkene. Om hvordan de ulike læreverkene makter å 'oppfylle' læreplanens intensjoner og krav. Absolutt et tema som det kan sies mye om. Utvalget vi så på varierte temmelig mye.
Hva ligger bak de ulike prioriteringen? Hvordan velger de stoff - og hvordan velger de bort stoff? Perspektivet "oss og dem" - hvordan gjør det seg gjeldende i de forskjellige bøkene? Og hva med integreringstanken? Hvem er modelleser? En ting er at det finnes store forskjeller innad i en klasse, men det er også svært forskjellig utgangspunkt hvis leseren er en elev fra en liten bygdeskole i Norge og en annen er fra en av de sterkt flerkulturelle skolene i Oslo.
Lærebøker og modelleser er i det hele tatt en komplisert greie... Tanken om å lage undervisningsmateriell som skal brukes av elever som kun har et par ting felles; de er født i samme kalenderår og går på samme klassetrinn. Ganske håpløst utgangspunkt. Hvordan i all verden makte å lage noe som inkluderer alle, uansett modningsnivå, kulturell bakgrunn, kjønn, opplevelser og erfaringer?
Enkelte skoler har nå begynt å endre litt på lærebokordningene sine. Istedenfor å kjøpe inn fulle klassesett av bøker, som brukes konsekvent gjennom skoleåret, velger de å kjøpe inn et mindre antall av flere ulike bøker som kan belyse skoleårets faglige emner. Elevene får selv velge hvilke bøker de vil bruke, og står fritt til å bytte når som helst.
Jeg liker tanken. Det er tross alt elevene som skal motiveres til læring, og hvordan de blir motivert, vet de vel aller best selv. På denne måten kan de velge bøker de mener ser spennende - og forhåpentligvis også gode - ut, og dermed bli mer engasjert i selve læringsprosessen.
Men, denne metoden krever at elevene har evnen til å vurdere bøker. Evnen til å se med kritisk blikk på de ulike kildene. Dette er vel noe som må øves opp? Hvordan gjør vi som lærere det? Hvordan gi elevene best mulig kompetanse til å vurdere og velge?
Hva ligger bak de ulike prioriteringen? Hvordan velger de stoff - og hvordan velger de bort stoff? Perspektivet "oss og dem" - hvordan gjør det seg gjeldende i de forskjellige bøkene? Og hva med integreringstanken? Hvem er modelleser? En ting er at det finnes store forskjeller innad i en klasse, men det er også svært forskjellig utgangspunkt hvis leseren er en elev fra en liten bygdeskole i Norge og en annen er fra en av de sterkt flerkulturelle skolene i Oslo.
Lærebøker og modelleser er i det hele tatt en komplisert greie... Tanken om å lage undervisningsmateriell som skal brukes av elever som kun har et par ting felles; de er født i samme kalenderår og går på samme klassetrinn. Ganske håpløst utgangspunkt. Hvordan i all verden makte å lage noe som inkluderer alle, uansett modningsnivå, kulturell bakgrunn, kjønn, opplevelser og erfaringer?
Enkelte skoler har nå begynt å endre litt på lærebokordningene sine. Istedenfor å kjøpe inn fulle klassesett av bøker, som brukes konsekvent gjennom skoleåret, velger de å kjøpe inn et mindre antall av flere ulike bøker som kan belyse skoleårets faglige emner. Elevene får selv velge hvilke bøker de vil bruke, og står fritt til å bytte når som helst.
Jeg liker tanken. Det er tross alt elevene som skal motiveres til læring, og hvordan de blir motivert, vet de vel aller best selv. På denne måten kan de velge bøker de mener ser spennende - og forhåpentligvis også gode - ut, og dermed bli mer engasjert i selve læringsprosessen.
Men, denne metoden krever at elevene har evnen til å vurdere bøker. Evnen til å se med kritisk blikk på de ulike kildene. Dette er vel noe som må øves opp? Hvordan gjør vi som lærere det? Hvordan gi elevene best mulig kompetanse til å vurdere og velge?

0 Comments:
Post a Comment
<< Home