Tid for oppgaveskriving
Helt siden jeg leste teksten ”Gaten” for første gang, har den fasinert meg. Den er kompleks på mange måter og rommer så mye. Det er en tekst jeg trolig kan lese om og om igjen - og likevel finne nye elementer der fra gang til gang. Skrivemåten og –stilen både imponerer og fasinerer. Jeg liker godt blandingen av fakta og visjon, av subjektivitet og mer observerende avsnitt. Og når det i tillegg er islett av humor i teksten, er jeg strålende fornøyd! Dette er en tekst jeg liker utrolig godt!
Så, jeg har lenge hatt intensjon om å skrive oppgaven som er relatert til denne teksten. Sist jeg satt meg ned for å skrive den, endte jeg opp med å skrive min egen lille gate-fortelling (Golfstien). Jeg liker det utvidede tekstforståelsesbegrepet og kjenner jeg tar meg selv i å tenke pedagogiske tekster rett som det er, enten det er de mer åpenbare ’ting’ som informasjonstavler, gule lapper-beskjeder og bruksanvisninger, eller de mer ’uvanlige’ som nettopp turstien i nabolaget.
Jeg hadde planer om å bruke deler av Golfstien-teksten i nettopp oppgaven om Gaten, men klarer ikke å flette den inn på en naturlig måte. Det blir liksom litt for mye, når jeg samtidig skal ha med en analyse av Andersens tekst. Så, resultatet blir at jeg trolig legger Golfstien inn som en ekstra-greie i mappa, og heller lar ”Gaten” få være i fokus i selve oppgaven.
Jeg har hatt så mange tanker om og rundt denne teksten. Men når jeg idag skulle prøve å ’forfatte’ dem, stoppet det opp. For nesten hver setning jeg skriver dukker det opp enten et begrep eller et ord som krever en definisjon. Og så blir jeg enten usikker på hvilke definisjoner jeg kan og skal bruke, eller så ender jeg opp med å ’lete meg ihjel’ etter nettopp den pensumartikkelen som omtalte nettopp det begrepet. Jeg skulle så gjerne ønske jeg klarte å finne en god måte å effektivisere kilde-bruken min. Gode tips mottas med stor takk!
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – jeg endte iallfall opp med å endelig ta i bruk EndNote! Av en eller annen grunn har det programmet stått for meg som nesten uoverkommelig vanskelig. Men det var det jo ikke! Okey, det er fortsatt småting jeg ikke helt skjønner, og det finnes sikkert mange lurere måter å gjøre tingene på enn de jeg har knotet meg frem til, men alt i alt – dette var et genialt program! Nå angrer jeg bare som en hund på at jeg ikke tok i bruk dette tidligere... for nå må jeg bruke endel tid på å legge inn det jeg har lest av artikler tidligere...
Vel, og sånn går no’ dagan! Jeg ser at det er utrolig lett å gå seg helt bort i cyberworld hvis man først forviller seg inn der. Den ene lenken fører til den andre, som igjen fører videre til en tredje, og fjerde... Og da flyr tiden! Så etter noen timer med cyber-jogging og EndNote, bestemte jeg meg for å kople vekk nettet og bare konsentrere meg om Word og gate-teksten. Rett og slett la alle definisjoner og ting jeg var usikker på bare være ? så lenge. Nå skulle det skrives. Og det funket. Heldigvis! Så med litt finpuss nå, legger jeg ut førsteutkastet til teksten på Fronter og håper at noen har tid og lyst til å se på den og komme med respons.
Så, jeg har lenge hatt intensjon om å skrive oppgaven som er relatert til denne teksten. Sist jeg satt meg ned for å skrive den, endte jeg opp med å skrive min egen lille gate-fortelling (Golfstien). Jeg liker det utvidede tekstforståelsesbegrepet og kjenner jeg tar meg selv i å tenke pedagogiske tekster rett som det er, enten det er de mer åpenbare ’ting’ som informasjonstavler, gule lapper-beskjeder og bruksanvisninger, eller de mer ’uvanlige’ som nettopp turstien i nabolaget.
Jeg hadde planer om å bruke deler av Golfstien-teksten i nettopp oppgaven om Gaten, men klarer ikke å flette den inn på en naturlig måte. Det blir liksom litt for mye, når jeg samtidig skal ha med en analyse av Andersens tekst. Så, resultatet blir at jeg trolig legger Golfstien inn som en ekstra-greie i mappa, og heller lar ”Gaten” få være i fokus i selve oppgaven.
Jeg har hatt så mange tanker om og rundt denne teksten. Men når jeg idag skulle prøve å ’forfatte’ dem, stoppet det opp. For nesten hver setning jeg skriver dukker det opp enten et begrep eller et ord som krever en definisjon. Og så blir jeg enten usikker på hvilke definisjoner jeg kan og skal bruke, eller så ender jeg opp med å ’lete meg ihjel’ etter nettopp den pensumartikkelen som omtalte nettopp det begrepet. Jeg skulle så gjerne ønske jeg klarte å finne en god måte å effektivisere kilde-bruken min. Gode tips mottas med stor takk!
Men aldri så galt at det ikke er godt for noe – jeg endte iallfall opp med å endelig ta i bruk EndNote! Av en eller annen grunn har det programmet stått for meg som nesten uoverkommelig vanskelig. Men det var det jo ikke! Okey, det er fortsatt småting jeg ikke helt skjønner, og det finnes sikkert mange lurere måter å gjøre tingene på enn de jeg har knotet meg frem til, men alt i alt – dette var et genialt program! Nå angrer jeg bare som en hund på at jeg ikke tok i bruk dette tidligere... for nå må jeg bruke endel tid på å legge inn det jeg har lest av artikler tidligere...
Vel, og sånn går no’ dagan! Jeg ser at det er utrolig lett å gå seg helt bort i cyberworld hvis man først forviller seg inn der. Den ene lenken fører til den andre, som igjen fører videre til en tredje, og fjerde... Og da flyr tiden! Så etter noen timer med cyber-jogging og EndNote, bestemte jeg meg for å kople vekk nettet og bare konsentrere meg om Word og gate-teksten. Rett og slett la alle definisjoner og ting jeg var usikker på bare være ? så lenge. Nå skulle det skrives. Og det funket. Heldigvis! Så med litt finpuss nå, legger jeg ut førsteutkastet til teksten på Fronter og håper at noen har tid og lyst til å se på den og komme med respons.
posted by Åshild at 7:13 AM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home